I over 100 år har "Sliperiet" vært en sentral del av Bagn. Den 2700 kvm store fabrikkbygningen i tegelstein stikker seg ut som den historiske bygningen den er, men har også preget lokalsamfunnet på andre områder enn rent visuelt.
Siden byggestart i 1909 har dette vært arbeidsplassen for mange både direkte og indirekte gjennom ringvirkningene virkomhetene har gitt.
Nedenfor finner du en tidslinje med utdrag om aktiviteten i bygget i de ulike epokene.
På begynnelsen av 1900-tallet så gründer Pedor Piltingsrud muligheter for en stor og dristig industrisatsing ved Storebrofossen i Bagn.
Området utpekte seg som et egnet sted for satsing av flere årsaker.
Med pågangsmot og økonomi kjøpte Piltingsrud opp Fjeldheim hotell og eiendommen på begge sider av Storebrofossen. Etter å ha sikret seg fraktmoderasjon med Valdresbanen, løste han transportutfordringen opp de 450 høydemetrene til jernbanen ved å bygge en 2,4km lang elektrisk taubane.
Utbyggingen av fossen og industribygg ble påbegynt i 1909 og det ble startet prøvedrift av sliperiet i 1910, men det oppstod brann ikke lenge etter. Industribygget ble bygget opp igjen på nytt og stod ferdig i 1911.
Resultatet av slipemaskinene var en fibergrøt som ble presset og pakket i baller på ca. 200kg. Ballene ble så fraktet med taubanen opp til jernbanen på Tonsåsen.
Storebrofossen tresliperi var en storbedrift i regional sammenheng. Planlagt produksjonskapasitet var på 40 tonn våt tremasse i døgnet og rundt 45 faste ansatte (60-70 på det meste). I perioden var tresliperiet Valdresbanens største trafikant, hvor det i toppåret 1925 alene sendte 6 jernbanevogner daglig fra Tonsåsen til Oslo.
Et sviktende marked og utfordringer knyttet til organisering av arbeiderne gjorde at virksomheten hadde flere driftsstanser i perioden, før det gikk konkurs i 1938.
Fra konkursen av Storebrofoss tresliperi og frem til 60-tallet er det ingen stor industriproduksjon i fabrikkbygget, men det ble blant annet produsert knott til generatorer ei periode.
Kraftproduksjonen går for fullt frem til Bagnsdammen ble bygget i 1961.
Henry Hestermann fra Asker drev Hvalstad Møbelfabrikk og trengte større lokaler. Med hytte i Valdres fikk han øynene opp for Sliperiet. Virksomheten i Asker ble lagt ned og Bagn Møbelindustri bel etablert i fabrikkbygget i 1966.
I tillegg til et eget kabinett-produkt produserte selskapet møbler i teak, nøttetre og palisander. Etterhvert ble det høyttalerkabinett for blant annet Radionette, SEAS og Sony i Japan, for så furumøbler og veggpaneler for selskap som Norema og Hov & Dokka.
Bedriften gikk konkurs 1981.
Kort tid etter konkursen var det nye eiere på plass. Familien Rygh fra Oslo drev Møbelindustri på Gjøvik og hadde behov for større kapasitet.
Bagn Tre & Møbler AS ble etablert og produksjonen ble lagt om til kun underleveranser innen kjøkken og kontormøbler. Bedriften hadde kunder som Norema, Hov Møbelindustri, Wingerei, Lundqvist og Aktiv butikkinnredning.
Bedriften gikk konkurs i 2004.
Sammen med en del støttespillere som Lunde butikkutvikling, Etnedal Bilruter, Bragerhaug og Hedda Eiendom, etablerte ansatte Bagn Møbelindustri AS.
Platemøbelproduksjonen bestod av egne kontormøbelserier og underleveranser til ulike typer innredninger.
Bedriften gikk konkurs i 2013
Høsten 2013 kjøper selskapene Fremgaard Holding AS og Vøll AS opp konkursboet med bygg, varelager, maskiner og produksjonsutstyr. Sliperiet Bagn AS blir etablert.
I 2014 utvidet og flyttet snekkerverkstedet Solheim Trevare deler av sin produksjon fra Reinli og inn i «Sliperiet». Malingsarbeid, glassarbeid, beslag, montering og pakking av egenproduserte møbler og innredninger. Solheim Trevare gikk konkurs i 2023, men ble kort tid senere etablert på nytt i andre lokaler i Hølera.
Sliperiet Bagn AS eies i dag av familien Fremgaard. Faren, Eivind Fremgaard, har jobbet på Sliperiet siden 60-tallet og gjør fortsatt en fremragende med vedlikehold og utvikling av bygget.
Nå skal historien skrives videre som et samlingssted for næringslivet i Sør-Aurdal.
Kilder:
- Svein Thorsrud. (2012). Storebrofoss tresliperi. Årbok for Valdres 2012.
- Arild Bjørnstad. (2012). Bagn Møbelindustri. Årbok for Valdres 2012.
- Svein Thorsrud. (2021). Sliperiet. Videoblogg i regi av Mitt Sør-Aurdal.